For at man skal kunne opprettholde en høy standard for sikkerhet i luften kreves det godt definerte lover og regler for hvordan vedlikehold av småfly skal gjøres. I denne artikkelen gir vi et lite overblikk over hvordan disse prosessene fungerer i praksis.
Internasjonale lover og regelverk
I hovedsak finnes det to gjeldende lovverk innen internasjonal luftfart. Det amerikanske og det europeiske, som administreres av henholdsvis FAA og EASA. I tillegg finnes det flere internasjonale konvensjoner som binder disse to sammen, deriblant JAR og ICAO. Siden Norge er et EØS-land følger vi i hovedsak lover og regler nedtegnet av EASA. Siden stiftelsen av EU har det blitt lagt ned mye arbeid i å forenkle utdaterte lover, både for vedlikehold, utdanning og kommersiell drift.
I 2015 ble det innført et nytt sett med regler som gir større fleksibilitet til flyoperatører og eiere, slik at kostnadene ikke skal bli for restriktive for å drive med privat luftfart. Blant annet kan det nevnes at flyverkstedene nå kan gjøre mer omfattende vedlikehold så lenge de innehar de riktige sertifiseringene. Tidligere var det kun statsautoriserte verksteder som kunne gjennomføre større inspeksjoner, og dette gjorde det vanskelig for mange flyklubber og privatoperatører å følge de strenge vedlikeholdsrutinene. De nye reglene tillater at vanlige flyverksted kan utføre såkalte ARC (Airworthiness Review Cerificate), eller luftdyktighetsbevis.
Reglene tillater også dispensasjoner i tidsbasert vedlikehold. Vanligvis har et fly et vedlikeholdsprogram basert på antall timer i luften, men ulike deler har en viss levetid basert på kalender mens andre deler har sin levetid basert på bruk. Dersom et fly brukes lite vil derfor timesintervallene gjøre at det går lang tid mellom hvert vedlikehold, selv om mange deler vil slites ut etter en viss tidsperiode. Det samme gjelder for et fly som brukes mye – her vil servicen skje oftere og kanskje før det er nødvendig.